Vintur under Spanias sol

Å kombinere vintur med sol og bad er en risikosport. Vestfjorden Druelag tok utfordringen og inviterte medlemmene til tur med base i Altea, Costa blanca Nord.

I invitasjonen fristet man med «timer på solseng», men også til «dypdykk i kunsten å produsere vin basert på biodynamiske normer».

Risikosport, javel? Hva skulle det være? Tenk deg en varm sommerkveld på et typisk «sydenhotell» – alt er harmoni og kvelden blir sen. Man vet inderlig vel at dagen etter bør man innta frokosten kl.08 for å være opplagt med tanke på å ta til seg ny vinkunnskap. Veldig lett å lukke øynene for den tiltenkte vinfaglige oppdatering og heller brette ut badehåndkleet for en ny dag på solsenga.

Vårt konsept er ingenting for hverken vinsnobber med stram overleppe og silketørkle i halsen, ei heller for «tut og kjør” -typer. Derimot var det innertier for vår gruppe, en salig blanding både med tanke på alder og bakgrunn. Fellesnevneren var «hel ved».

Siden denne turen skulle være et tilbud i et mellomår, (stor 25års jubileumstur i 2020) skulle kostnaden holdes nede. Fordelen med å fly til Alicante er åpenbar – mange daglige avganger av 3 aktører, SAS, Norwegian og Ryan (Torp), betyr lave priser.

Det var lav rate på hotellet (Hotel Cap Negret) siden mai var pr. definisjon «lavsesong». Vi sparte også mange for bruk av feriedager ved at Kr. Himmelfartsdag lå inne og som ikke er helligdag i Spania. Vårt budsjett var på kr. 7500.- pr. person, hotell med halvpensjon i dobbeltrom i 4 netter kr.1500 – 3 smakinger, 3 lunsjer og heldagstur og øvrig transport kr.2500, – fly tur/retur kr.3500. (Det endte med at hver deltager fikk tilbake kr.500.-)

Onsdag 29.5.

Mange hadde lagt inn ekstra dager i forkant av arrangementet. Det var derfor duket for en frivillig tur rundt i Altea, type «susetur» for de tidlig ankomne. Turlederen hadde som ambisjon at man ikke skulle høre nordeuropeiske språk underveis, «høl i veggen»-barer og lunsjen skulle bære preg av å være ekte spansk. Gruppen, må ha vært ca. 25, hadde en fin rundtur som ble avsluttet på en typisk spansk restaurant «Raco de Toni» der vi fikk servert tapasretter i mengder. Vellykket måltid for oss, og ikke minst for restauranten, som fikk svært velkommen og overraskende høy omsetning (vi hadde ikke reservert).

 

Torsdag 30.5.

Torsdagen startet med lunsj i den vesle landsbyen Altea la Vella. Restaurant Mallol er kjent over hele området for sitt helstekte lammelår. Folk kommer fra fjern og nær for å oppleve dette måltidet. Siden de 31 skulle videre på vinsmaking ble det servert et glass hvitvin, en Verdejo fra Rueda. Til lammet fikk vi smake den uovertrufne «Santa Rosa» fra Bodegas Enrique Mendoza, som har sitt hovedkvarter i Alfaz del Pi. (Der er man stolt av å ha fått karakteren «Magic on the Med.» av Wine Spectator). Som nr.2-vin ble vi servert «12 lunes», en rødvin fra Somontano, produsert av Bodegas El Grillo y La Luna.

Turen gikk så videre med buss til Alteas store vingrossist, Borja Perez. Der hadde man gjort grundige forberedelser. Man fikk smake et tverrsnitt av spansk vin, Cava Jane Ventura Brut nature, så Abadia San Quirce Verdejo, deretter tre røde, Pasion Bobal tinto, Abadia San Quirce Crianza, og til slutt Marques de Vitoria Crianza. Totalt sett en stor vinopplevelse.

Buss til hotellet og hyggelig kveld der med stor buffet og underholdning.

Fredag 31.5.

Det var dagen for heldagstur. Vi skulle besøke en svært spesiell vingård i nærheten av Utiel. (Utiel/Requena er et stort vinområde i Valenciaregionen). Bussen førte oss til Valencia for så å dreie nordover og opp i høyden til en Bodega uten høypolert inngangsparti, snarere tvert imot. Men det vinbonden manglet i pomp og prakt tok han igjen på sjarm, faglig kompetanse og entusiasme.

Bodegas Pedro Moreno 1940 baserer sin produksjon på biodynamiske metoder og vi fikk oppleve en glødende engasjert eier, Antonio Beltran, som fortalte om sin vinfilosofi til et lyttende publikum. Vi fikk smake 6 ulike viner sammen med svært så lokale tapasretter.

De mest imponerende var rosévinen på Bobal drue og 100 år gamle druestokker, og ditto Bobal rødvin. Kraftig saker uten tilsetninger og høy alkohol.

 

 

Antonio ville svært gjerne vise gruppen en av sine vinmarker. Bussen førte oss dit. Der var det flere åkre å velge mellom. Mange trodde at han ville peke på den mest velfriserte som sin egen, men isteden viste han med stolthet den på motsatt side, den som for oss så ut til å være vanskjøttet! Med glød fortalte han om sin filosofi – ingen traktorpløying, ingen klipp av planter før han kunne se hva man burde ta vare på og hva som burde fjernes. Resultat – mindre avling, men høy kvalitet.

Etter 2 timer rullet bussen inn på hotellet som planlagt og som ga rikelig tid til private sysler enten på hotellet, eller «på byen», 10 min. spasertur unna.

Lørdag 1.6.

Lørdag var det smaking hos den store i Alicante, Bodegas Enrique Mendoza. Her har man med å gjøre en fremadstormende produsent som mer og mer retter seg inn på det internasjonale marked. For litt siden var den sågar inne med flere varianter på Vinmonopolet.

Deres vinmarker i Murcia, sør for Alicante, domineres av den lokale druen Monastrell. Mendoza har klart å løfte kvaliteten på denne produksjonen fra å være «budsjettvin» til å bli attraktive, nyanserte viner. Smak gjerne Estrecho som vi fikk smake. Ettermiddagens store overraskelse var at selveste sjefen dukket opp for å hilse på. 2 timer gikk som en vind og folket ble fraktet tilbake til hotellet i god tid før festmiddagen.

Hotellet tilbød oss aperitiff i Chambre Separé og deretter hele a la carte-restauranten (som vendte mot havet). Den var satt av til oss for en 3 retters middag med nærmest ubegrenset drikkefølge tilgjengelig. Tale og rim hører med når Vestfjorden Druelag treffes i hyggelig lag. God avrunding på en god tur.