Tema: Musserende viner
Tid: 6. februar 2014 kl.1830
Sted: Seilerhytta, Sætre.
Foredragsholder: Geir Frykholm.
Antall deltakere: 26.
Arr. ansvarlig: Kjellermester Rune Vilming.
Fakta:
Geir hadde plukket ut 6 viner. De 3 første ble omtalt og vurdert smaksmessig som en egen avdeling. Disse var:
- Sohnlein Brillant Dry Sparkling (9017601) kr. 99,90
- Langmann Schilchersekt Hochgrail Brut (1010701) kr. 169,90
- Delorme Cremant de Bourgogne Rosé Brut 2009 (9476901) kr. 159,50.
Gruppen opplevde nr. 1 som god ”value for money” – vin, men den taper seg når temperaturen stiger i glasset. Kjøleskapet på stedet var svært kaldt. Ved 2-4 grader merket man ikke sødmen i så stor grad, noe som var til fordel for vinen. Ved 10 grader opplevde flere en touch av en noe ”emmen” sødme.
Nr. 2 og 3 ble opplevd som mer komplette. Jeg merket meg at mange likte nr. 3 godt. Den er laget på Pinot Noir hvor skallet har fulgt med i prosessen såpass lenge at den er farget elegant rød. Jeg har notert at den er laget etter ”Champagne-metoden”.
For å unngå for kalde viner ble de siste 3 tatt ut av kjøleskapet i god tid. Jeg antar at temperaturen kan ha vært på ca. 7-8 grader ved skjenking. Disse var:
- Castillo Perelada Cava Gran Claustro Brut Nature Reserva 2008 (3429301) kr. 235,00
- Bellavista Franciacorta Cuvée Brut (3310601) kr. 275,00
- Baron-Fuenté Millésime Brut 2006 (880001) kr. 284,90.
Det var liten tvil i gruppen om at vi her hadde med høy kvalitet å gjøre. Det slår dessverre også ut i prisene – kvalitet koster. Nr. 6 var den eneste Champagnen i smakingen. Den fikk hard konkurranse fra den italienske varianten, nr. 5. Selv likte jeg den best. Slik jeg tolket Geir var han av samme mening. Men Champagne er nå en gang litt spesielt, og når den er fra 2006 så blir det et lite høytids – stempel på varen!
Annet:
Da Geir ble forespurt om han kunne lede en musserende – smaking, merket jeg at han ble engasjert. Hans ”ja” signaliserte et ekte engasjement. Siden jeg ikke er i stand til å gjøre bevisste valg på denne fronten fikk han det ærefulle oppdrag å velge viner.
Stor var overraskelsen da jeg ikke fant en Prosecco blant de 6. Jeg trodde det var et ”must”. Man snakker jo om ”Prosecco-generasjonen” her på bygda! En uhøytidelig undersøkelse i polsystemet avdekket imidlertid at 2013 rett nok var Prosecco – året, mens 2012 var Cava – året.
Siden jeg er opptatt av å ha ro i rekkene, gikk jeg i sivil ulydighet til innkjøp av Prosecco (kr. 125,-) i tilfelle noen skulle savne den. Den ble servert ”utenfor konkurranse” etter Champagnen.
Først da forsto mange av oss at livet går videre uten Prosecco!
Til sist: Det er all grunn til å takke Geir også i denne sammenheng for en fremragende faglig innsats, og for sitt viktige bidrag til at smakingen i tillegg ble en verbal og intellektuell fulltreffer, som jeg tror Vestfjorden Druelag er alene om å få til – usnobbet intelligentsia!
